|
|||||||||||||||||
|
|
Sommertur til Nederland 2009 |
||||||||||||||
Huff, så mange timer i buss og så en hel dag i sånn fornøyelsespark større enn Tusenfryd – ja, da er jeg glad jeg er ”VUA”, tenkte jeg. Ikke før var det tenkt, så kom forespørselen om å steppe inn i korpstjenesten for en som hadde forfall. OK, klart jeg stiller opp for korpset – bare jeg kan slippe den parken… Dermed hadde jeg fått ansvar for seks gutter på 12-13 år i tillegg til min egen aspirantjente, mens sønnen min var i en annens gruppe. Hektisk ved avreise med å få pass, helsekort og penger som jeg skulle holde styr på for dem, men så var vi underveis. Heldigvis var årets Jon Egil en meget behagelig sjåfør, så ingen ble kvalme. Korpsbilder, kule filmer i DVD-spilleren og godteri fra båten holdt støynivået oppe, så det var bare å konstatere at min gamle cd-walkman ikke klarte å formidle noen lydbok eller avslappende musikk i mitt øre. Men en gang brøt det ut spontan flerstemt avsynging av ”Ja, vi elsker” og ”Norge i rødt hvitt og blått” som fortsatte inn i vokalframføring av flere av korpsets favorittsambaer. God stemning i den bussen! Alle blir slitne av lang busskjøring og kø på motorveiene i Tyskland – etter en kort, svett natt i køye på båten. Ny energi i pausene… for alle unntatt korpstjenesten, ja, for vi skal passe på og ordne alt for alle så vi selv knapt rekker å spise, gå på do eller strekke beina. Men vi opplevde da det store diket før vi kom fram til St. Maartenszee. Så kunne vi begynne fordelingen i feriehusene inklusiv påfølgende konflikthåndtering, samt sleping av bagasje og utstyr, forberedelse av kveldsmat, ”innsanking” til avtalt innetid, mild kontroll av legging og overholdelse av ro. Ikke ante jeg at gutter på 12-13 år var så hysterisk redde for spøkelser og edderkopper! Det ble ro før midnatt, men da jeg skulle slukke lyset på soverommene, oppdaget jeg at fire gutter hadde lagt seg på tvers i en dobbeltseng med forsøk på å barrikadere døra. Og neste natt var de skremt av at dørene åpnet seg i trekken og tryglet meg om å ikke forlate huset. Overrasket ble jeg også over at de kom seg opp klokka kvart på seks for å lage seg egg og bacon, og ikke minst at de hadde ryddet opp alt, vasket og støvsugd før jeg sto opp. Spilling ble det også – i vindmøllemuseeet Zaanse Schans (en av Nederlands største turistattraksjoner) og for et sykehjem i Lelystad der de eldre ble rørt til tårer. Vi er stolte av at Ekeberg skoles musikkorps ikke bare kan marsjere til Defilermarsj, men har både spennende rytmeseksjon og kule solister med soul-låter fra Blues Brothers. Og når korpset dro til fornøyelsesparken Walibi World i Flevo og VUA-ene dro på shopping i Amsterdam, fikk jeg fridagen min på tur langs Atlanterhavsstranda og et velfortjent vinglass. Med strålende sol og varme hele veien var vi ikke så bekymret over litt yr da vi kom tilbake til Kiel. Her skulle vi vel få publikum fra den store regattaen Kieler Woche. Men så kom øsregnet, publikum uteble og etter noen låter løp vi søkkvåte ombord i båten. Litt trøst at vi så ut til å være med på Kieler Woches logo… Vel hjemme til hetebølgen i Oslo er det bare å pleie bronkitten – om den skyldes våt Kielspilling, air condition eller generell utmattelse etter en snau uke i korpstjeneste, vet jeg ikke. Men jeg angrer ikke – å være på korpstur med egne og andres barn er en flott opplevelse! Ida Holter |
|||||||||||||||
Ekeberg Skoles Musikkorps | Etabl. 1957 | Stamhusveien 79, 1181 Oslo | Org. nr. 971 282 150